Update på min psykiske og fysiske helse

Heisann!

Når jeg møter på forskjellige personer som kjenner til min historie, men som jeg ikke snakker så mye med lenger, spør dem meg alltid om hvordan ting går både psykisk og fysisk, og flere ønsker at jeg oppdaterer bloggen min på det da de følger med på livet mitt her. Så nå tenker jeg å gjøre det siden det er så etter spurt, jeg er jo heldigvis en åpen bok. Så til dere som ikke vet så mye, forteller jeg fra start av til nå, på det meste. Skal prøve holde alt så kort som mulig, men litt tekst blir det. Skal få inn bilder til dere også så det blir litt gøyere å lese gjennom for både nye og gamle lesere.

Vi kan starte med allergien;
Vi oppdaget den når jeg var rundt 3 (? Rett meg her mamma og pappa om jeg tar feil). Allergi er man som regel født med eller vi vokser det på oss i senere alder, men man kan ikke vite det sikkert før man er rundt 3-4 års alderen om man er født med det. Så jeg er da født med allergi, slet som bare juling når jeg var baby og liten, men var likevel ekstremt rolig og god. Etter hvert som jeg ble eldre gikk det egentlig veldig bra, hadde en fin barndom med mye venner og familie. 
Så når jeg var i 8 klasse ble jeg bare mer og mer syk, litt av det var psykisk, det skal jeg komme inn på igjen, men mye av det var allergi og fysisk syk. Jeg fikk noe som heter kryss allergi i tillegg til det jeg er født med, og vi tror det var på grunn av en reaksjon på livmorhalskreft sprøyten. Jeg ble allergisk mot frukt, gulrøtter, og ble bare mer og mer dårlig. Nå er jeg da hyper allergiker, jeg er allergisk mot frukt og grønnsaker (Tåler noen få ting), alt av pollen og trær og gress, så jeg er også dårlig på vinteren, pelsdyr, kulde allergi (Ja det er en ting), støv, litt allergisk mot eggehvite og torsk men det er heldigvis lite. Tåler heller ikke noe annet enn Pistasj og Cashewnøtter. Jeg har ikke spist eple på 6 år, før jeg prøvde igjen i år, det gikk bra, men kan ikke gjøre det ofte uten å ta nye prøver. Så jeg skal inn å gjøre det, spent på å se hvordan det går. Er allergisk mot ull, og forskjellige stoffer, spyr av ibux eks. 

Det som er med allergi, og egentlig alt jeg sliter med, er at det er på en måte en usynlig plage. Man kan ikke se på en person om den har pollen allergi eller ikke, men kroppen innvendig jobber konstant, immunforsvaret angriper pollen som om det var farlig, men det er det egentlig ikke. Da blir immunforsvaret dårlig og man er i stor risiko for å bli syk av ingenting. Jeg er ofte forkjølet, har ofte kraftig halsbetennelse osv, og det er rett og slett fordi jeg ikke har ett skikkelig immunforsvar på grunn av allergien og alt annet. Så jeg ligger konstant syk, hele tiden tett nese, migrene, feber svinger i hytt og pine, og det er ikke bare av og til, det er litt hver dag. Det er utrolig slitsomt, og jeg har null energi.

Men, om jeg er rundt dyr jeg er alvorlig allergisk mot, eller det er mye pollen ute, så kan man faktisk se det. Øynene mine stikker ut av hodet, det renner fra alle mulige plasser og jeg tetter igjen i puste systemet og sliter med å både spise og puste. Jeg har fått adrenalin sprøyter på sykehuset, som jeg skal ha med meg over alt, sånn just in case jeg tetter så mye igjen i puste røret at det går galt. 2 ganger har det nesten skjedd, en gang når jeg var liten og en gang i eldre alder. Nå når jeg er såpass voksen klarer jeg passe på å skjerme meg godt selv, så det forhåpentligvis ikke skjer. Men det kommer brått, så man vet aldri. Og flere venner av meg har dyr, så jeg er alltid litt rundt ting jeg er allergisk mot. Men når jeg var liten, tettet jeg helt igjen, jeg ble helt blå og lilla rundt munnen. Mamma måtte ringe sykehuset og de ba henne stappe hodet mitt i en fryser, da var det reaksjon på katt og hund jeg hadde, og kald luft hjelper på å få opp puste systemet. Men nå når jeg har utviklet kulde allergi og kulde astma, gjør det vondt verre.
Så for to år siden begynte jeg på allergi vaksiner, jeg skulle begynt lenge før, men det var litt tull siden jeg flyttet til Oslo ett år. Jeg fikk ekstremt kraftige bivirkninger og klarte ikke ha en litt normal hverdag, så når jeg ble syk med mage problem, tok dem meg av sprøytene, til jeg får magen opp å gå. Jeg var på møte med sykehuset i sommer, og jeg skal begynne med allergi vaksinene igjen neste høst. Forhåpentligvis, har jeg fått mage problemene mine i sjakk til da. Kommer mer inn på det.



(Når øynene mine blir som det her, ser jeg som regel bare skodde, klarer ikke se skikkelig, og det er sykt vondt og sårt, og klør som bare det. Ofte klistrer øynene seg sammen over natten, så jeg kræsjer litt i dører på vei til badet for å kaste vann i trynet for å pirke og rive opp øynene. Mister ekstremt med øyevipper på det for å sirre sånn hehe! Ikke minst er det vondt)

 

Astma; 
Jeg er også født med allergisk astma, de fleste allergikere har det også. Det er rett og slett at når jeg er borti hund, katt, pollen osv som nemnt over, at det går utover puste systemet mitt. Jeg var mer plaget med det som baby og liten, enn hva jeg var som barn og ungdom. Men så fort tenårene kom, blusset det opp igjen. Jeg går fast på astma medisin, og har også fått noen tabletter for det. I rundt 8-9 klasse, utviklet jeg kulde astma, jeg fikk først påvist det i år, men jeg vet det kom da. Jeg har også generelt bare astma, så jeg sliter ekstremt mye, og har fått høre fra leger på sykehuset, at astmaen og allergien min antageligvis aldri blir bedre, men vi kan håpe at behandlingen jeg skal på hjelper, om så bare litt. Og om medisinen jeg går på nå for astma ikke funker, skal jeg inn å begynne med sprøyter for astma også.

Eksem;
De fleste allergikere får også atopisk eksem, eller dem med atopisk eksem utvikler allergi. Eksem hadde jeg fra det øyeblikket jeg kom ut av mamma, haha. Jeg var utrolig plaget med huden min som baby og barn, jeg tåler heller ikke ull, så mamma og pappa måtte finne alternative klær til meg for å hjelpe på eksemen, og holde på varmen. 
Det også roet seg en periode, men på samme tid som alt annet, blusset det opp igjen. Men, utslettet var ikke helt det samme, og ble bare verre og verre, spesielt når det var kaldt ute. Jeg har da utviklet og fått påvist i år, trykk urticaria som er; Eksem og utslett som ligner på elveblest, som jeg får når jeg går med inntilsittende klær i forskjellige stoff, som irriterer huden (eller når jeg har på meg ransel, så får jeg utslett på skuldrene av trykket), og fysikalsk urticaria som er når jeg blir klam og svett, da får jeg utslett. Og det både klør og svir som (sorry språket) ett rent helvette. Så har jeg kulde urticaria, som er utslett jeg får når det er kaldt ute, bare det er under 10 grader begynner det. Det utviklet jeg faktisk ganske tidlig, når jeg var mindre var vi på ferie i Sandefjord, det var sommer og super godt og varmt. Vi var på en strand og jeg var å badet, når jeg kom opp av vannet husker jeg bare mamma og pappa såg sjokket på meg. Jeg hadde store røde buller på kroppen, ja buller som i svartedøden, bare røde. Det var skikkelig spesielt, vi skjønte ingenting. Men det klødde ikke på den tiden, det bare viste utrolig godt og såg helt rart ut, hele ryggen min var dekket. Vi viste bilde av det til noen leger og de sa jeg hadde kulde allergi, men det ble aldri skrevet ned noen plass så jeg måtte gjennom en del prøver og til hudlege i år får å bevise det nå når det plager meg. Derfor har jeg bilder av litt utslett og allergi, må bruke det som dokumentasjon sammen med blodprøver osv. Bullene får jeg ikke lenger, men utslettet er der og nå klør det og plager meg veldig. Får av og til hevelse i hud av kulde, men ikke sånn som den gang. 


(Her er i sommer faktisk, varmt og godt ute, men var litt kald bris og BAM.)

Så har jeg jo fortsatt atopisk dermatitt (eksem), og jeg har fått atopisk dermatitt på ansiktet. Og da spesielt rundt munn, jeg hadde så voldsomt utslett i fjord som klødde og var så vondt, at det gikk betent. Det så helt jævlig ut, jeg ville ikke gå ut døren og gjorde alt for å skjule det. Tablettene som nemnt over for astmaen, er også mot eksemen, så vi håper det og en del kremer jeg har fått holder det i sjakk, og vanlig allergi medisin. Men så langt hjelper det ikke, og jeg klør over alt, får fort utslett og er begynt å plages med leppene igjen. Så jeg håper de snart kaller meg inn igjen så jeg kan få sagt i fra!


I Fjord vinter.

Etter behandling med antibiotika.

På grunn av det, er jeg utrolig sensitiv til forskjellige klær, og jeg kan kun bruke ett vaskemiddel som jeg tåler, må teste flere forskjellige såper og sminke fjernere, renseprodukt og shampoo og balsam. Fortsatt ikke funnet noe jeg tåler 100% til å vaske kroppen med, men så langt fungerer oljen jeg fikk beskjed om å bruke fra sykehuset og en barne såpe fra Rema.. Hahah. Har ekstremt tørr og kløende hodebunn så jeg har nylig skiftet shampoo og balsam, så får vi se om det hjelper! 
Tåler heller ikke Zalo, så oppvaskhansker er på når det skal vaskes! Så får jeg også utslett på hender og under negler, av skallet på klementiner og appelsiner, så jeg prøver så godt jeg kan å ikke skrelle det selv, hehe!

Mage/Tarm Problem / IBS (Irritabel Tarm Syndrom);
Jeg utviklet antagelig IBS allerede i 9 klasse, men det plagde meg ikke i så stor grad tilbake da, at jeg enset det noe særlig. Før jeg flyttet til Oslo begynte jeg å slite en god del, husker jeg ikke fikk feiret russetiden skikkelig på grunn av magen, og natt til 17 måtte mamma komme å hente meg før det kom i buksa.. 
Men så roet det seg en periode, og jeg sjekket ikke mer opp i det. Helt til rett før skole start på Folkehøyskole i Oslo 2015, da slet jeg veldig og dro inn og tok Gastroskopi (Å svelge slangen), alt såg fint ut, de tok en prøve fra tynntarmen, og de eneste som var, var noen små rifter i tynntarmen, noe som kaaan tyde på IBS men også vere ufarlig. Så jeg måtte begynne på diett, men det fikk ikke jeg helt med meg opp i flytte kaoset, så jeg fortsatte å vere dårlig men med flere gode dager enn dårlige. Jeg flyttet hjem i Mai 2016, bestod FHS akkurat ikke, grunnet alle problemene mine. Så jeg tok å bodde ett år hos min mor, var fortsatt dårlig i magen, og ble bare verre og verre. Begynte på sprøytene for allergien, og måtte slutte, på grunn av magen. Nå har jeg flere dårlige dager enn gode når det kommer til magen. Og i 2016 var jeg inne igjen og fikk da beskjed om den dietten igjen, og kunne ikke forstå hvordan jeg ikke fikk det med meg sist jeg var inne. Men gjort var gjort! Da begynte jeg å teste denne dietten som heter Lav FODMAP, som hjelper sykt for de med IBS, ekstremt mye mat jeg ikke kan spise har jeg funnet ut, jeg blir utrolig dårlig av både Hvetemel, bygg, rug og ja you name it, så jeg spiser gluten fritt. Kan ikke spise løk, soya har jeg litt allergi utslag på, og ja. Så jeg kan ikke spise smågodt, jeg må lage taco selv fra bunn av (Krydre det selv, kan ikke kjøpe ferdig pakker), må lage salsa selv. Jeg må lage supper fra bunn av selv, og mye mer. En positiv ting som har kommet ut av det da er at jeg nå liker og lage mat, og er faktisk blitt ganske flink på forskjellige ting! 

Jeg var så heldig og fikk en super julepresang av min venn Ingeborg tilbake da jeg slet i 2016, en bok med all info om IBS og mange utrolige gode oppskrifter på mat jeg kan spise, Julianne Lyngstad sin bok. Hun har det selv og er utdannet ærneringsfysiolog så she knows all of it. Jeg har også meldt meg på siden hennes så jeg får alltid mail om nye og spennende oppskrifter. 
MEN GUD mat er dyrt, og spesielt da “spesial mat”. 

Og jeg sliter ekstremt med matlyst når jeg er dårlig, og sånn som hverdagen er nå, så sitter jeg enten på do i flere timer for dagen, eller har totalt stopp med så store smerter at jeg tror tarmen min snart detter ut. Så jeg har fått time på sykehuset i Januar, for å ta Colonoskopi (kamera opp rumpa). Jeg kan ikke forstå at når jeg spiser riktig, at jeg skal vere så dårlig at jeg ikke klarer å holde på en jobb. Som da går utover økonomien, som da går utover hva jeg har råd til av mat.
Og skole prøvde jeg igjen høsten 2017, startet super bra, men så daffet det av grunnet magen og allergien. Så jeg måtte bare slutte, for jeg hadde aldri i verden klart å reddet meg inn igjen. 

 

Psykisk helse;
Jeg begynte å slite psykisk i 8 klasse, men har hatt problem før den tid også. Jeg ble mobbet ofte for min klesstil, fikk rykter på meg som ikke var sanne og stygge ord ble ropt etter meg i sentrum. Men likevel var jeg populær på samme tid, alle viste hvem jeg var og ville vere venner. Jeg var så delt i to på hvordan jeg skulle føle meg at det til slutt kræsjet da min kjæreste på den tiden slo opp med meg, og min mor og far splittet på rundt samme tid. Og det var jo ikke nok, som nemnt over var det jo på denne tiden helsen min begynte å tulle seg. 
Jeg utviklet flere typer angst, sosial angst, buss angst/fly/transport osv.., jeg har utviklet en fobi mot insekt, og da spesielt edderkopper. 
Jeg fikk også depresjon, og slet med selvskading og selvmordstanker. 
Heldigvis har jeg hatt to gode foreldre som har vert der for meg, selvom de slet med sitt opp i alt. Og i løpet av årene har jeg fått noen alvorlig gode vennskap, med jenter som har vert der for meg gjennom en god del desse årene, SHOUTOUT til Kristine, Tiril K, Anniken og Tiril S <3 Dere har jeg kjent lengst og dere har vert her opp i alt, og alltid fått ett smil på mitt ansikt. Så har jeg jo selvfølgelig fått flere nye gode venner som er her for meg nå.
Årene gikk, jeg var dårlig, klarte ikke å fullføre noe som helst av skole, dyttet vekk alt og alle og ville bare feste. Dette utviklet seg til å bli ett ganske stort problem for meg, jeg følte meg veldig kald, fordi jeg ikke følte noe for noen. Og jeg hadde utrolig dårlig selvtillit, så jeg søkte ofte bekreftelse. Gudene vet hvor mange forskjellige typer gutter jeg har “datet” opp gjennom årene, for å ha noen der. Men de alle bare brukte meg, og når de genuint ble glad i meg, var det jeg som rygget vekk og ikke klarte føle noe. Dette sliter jeg litt med den dag i dag også, men nå søker jeg ikke bekreftelse fra noen andre enn meg selv. 
Jeg har gått i kognetiv terapi, og det har virkelig hjulpet meg å akseptere angsten, den er der enda, men nå aksepterer jeg bivirkningene jeg får. Svette, tung pust, svimmel og sliten, osv. Sånn er det bare!

Men jeg har spurt om å bli sendt videre til psykolog igjen, jeg er ikke den samme som nemnt over, men jeg sliter enda men med litt andre ting. Det at mamma og pappa slo opp er jeg over nå, ja det kommer alltid til å vere ett stort merke på meg etter det skjedde, men jeg har fått en fantastisk stemor, som virkelig er her for meg, og to nydelige lillesøstre som jeg elsker mer enn alt her på jorden. Og i mens jeg prøvde meg på skole igjen i 2017 var de så snille og lot meg få bo der. 
Men det jeg nå trenger hjelp med, er noen å snakke med, jeg ligger alltid syk, jeg mister kontakt med venner og går glipp av så mye. Jeg er ensom..
Jeg må ha hjelp med frykten min som jeg har utviklet for insekter. Jeg griner jo når jeg ser en edderkopp, og får helt vondt inni meg. Sånn skal det ikke vere. 
Jeg trenger hjelp med høysensitiviteten jeg er 100% sikker på at jeg har, alt av lyd, lukter og sanser er så sterkt på meg, jeg føler alt så utrolig sterkt, at det går utover hele meg. Noe som også påvirker den kalde følelsen jeg sliter med, når det kommer til å bli kjent med nye mennesker. Det skremmer meg, at jeg føler alt så sterkt, på samme tid som jeg føler at jeg ikke føler nok, eller noe. Jeg blir fysisk dårlig av alt det! Mamma sier at jeg har vert sånn helt siden jeg var liten, jeg satt ofte for meg selv og lekte inni hodet mitt, for jeg ble så fort sliten i forhold til andre unger som sprang rundt og skrek. Jeg har alltid vert en rolig sjel, og jeg er veldig sikker på at det er fordi jeg er høysensitiv. Jeg har tatt flere online tester og lest meg godt opp på det. Og jeg treffer alle punkt, utenom lav smerteterskel, hehe.

Jeg trenger hjelp med mine tvangstanker som jeg har utviklet, jeg sliter meg ut på å vaske og rydde, og når jeg er så dårlig at jeg ikke klarer å gjøre det blir jeg forbanna på meg selv, og det er ikke riktig. At jeg blir irritert når ting står feil. Det er også ett stort problem siden jeg ikke bor alene, hun jeg bor med nå er utrolig forståelses full, og hun vet at om jeg virker sinna, så er det bare oppi hodet mitt. Så langt har det gått veldig bra. 
Men i Januar flytter hun ut, og jeg må ha inn en ny rom kamerat. Så det blir å finne noen som kan forstå meg, og ta hensyn til meg. Vist ikke kommer det dessverre til å bli tungt for meg og rett og slett ett problem. Så jeg trenger å få det ut, trenger noen som kan hjelpe meg. Jeg liker ikke at jeg er blitt sånn, for jeg var absolutt ikke sånn før. Men så prøver jeg å akseptere det på samme tid, for det er den jeg er nå. 
Jeg trenger også hjelp av noen til å snakke om økonomien. Jeg lever på kun 4000 kr i måneden til mat. Jeg har ikke penger til å kjøpe bursdagsgaver eller julegaver, jeg har ikke penger til nye klær da nesten alle mine klær er for små og ødelagte, på grunn av slitasje av tørketrommel, som jeg må bruke på grunn av eksem og støv allergi. Men det får jeg ikke noe støtte til, det er ikke ille nok! Jeg får ikke støtte til IBS, fordi det går ikke an å bevise 100%, så med mindre jeg har noe annen form for tarm sykdom, får jeg ikke noe ekstra til spesial mat. Og jeg lover dere, 4000 kr går INNMARI fort vekk, når maten min koster flesk, og det strekker ikke til! Jeg får ikke spist skikkelig som jeg skal. Jeg må ha dopapir, såper i hytt og fleng, spesial kremer og medisiner. Heldigvis dekker som regel nav medisiner til meg når jeg kommer med kvittering og bevis på at jeg trenger det fra lege. Men skal jeg ha en dyr shampoo fordi jeg ikke tåler billig greine på Rema, så må jeg stå for det selv. Telefon rekninger jeg ikke har råd til, som Nav ikke dekker. Ting til leilighet, som min mor og far har brukt penger på, penger de egentlig ikke har! 

Jeg griner så ofte, og meste parten av tårene er på grunn av økonomien. Og alt dette, hjelper jo selvfølgelig ikke på magen. Jeg er utslitt. Alle sier at penger ikke kan kjøpe lykke, og det er helt riktig. Men skal du ha ett normalt liv i dagens samfunn, så trenger du penger. Og har du ikke helsa til å jobbe selv, må du gå på NAV, og har du ikke gale nok helseproblem, får du lite. 
Så jeg ser utrolig frem til å begynne til psykolog igjen, å få litt hjelp og rett og slett bare ha noen å snakke med. Humøret er som regel på bunn, men jeg skjuler det godt. Jeg har blitt en veldig god skuespiller.
Og med tanke på alt, så har jeg da hatt søvnproblem i 7 år nå. I skrivende stund jobber jeg litt med innlegget, og klokken er 06.04 og jeg har enda ikke fått sove, enda jeg er stup trøtt. Men har så vondt over alt.

 

Litt andre problem jeg ikke har fått sjekket enda;
Jeg sliter ofte med låst rygg, og da spesielt høgre side av ryggen, jeg har så vondt av og til at jeg faktisk griner, og jeg har stor smerteterskel. 
Jeg havna på krykke 1 uke på folkehøyskolen, fordi jeg hadde så store smerter i både fot, rygg og hofte at jeg ikke klarte trakke på foten. Heldigvis hadde min bestevenn Tiril krykker liggende så jeg kunne få låne for å kvile foten litt. Og jeg vet enda ikke helt hva det var. Jeg dro til naprapat, og jeg har skeivt bekken, så det knakk vi på plass, men er veldig sikker på at det ikke holdt, for gud for noen lyder som kommer fra bekkenet mitt og hoftene mine av og til! Det smeller jo. 
Så hadde jeg veskesamling så det stakk vi litt nåler på. Jeg har tidligere fått knekt på plass en skeiv Atlas også, men den også er nå skeiv igjen. 
Så jeg må få sjekket opp i alt det, legen har snakket om å sende meg til fysio, så jeg skal inn å høre med han om ikke så lenge. 
Jeg sliter også med ledd smerter, og da spesielt når det er kaldt. Så det skal vi finne ut av også, og er det ikke ledd, skal jeg få sjekket både muskler og nerver!
Jeg sliter også med hodepine hver dag, med migrene anfall av og til. Noen ganger er det sykt ekkelt, da det er smell i hodet, og stikking som gjør utrolig vondt! Så jeg tror jeg må snakke med legen om noe bedre migrene medisin.
Må også få tatt litt nye allergi tester.

“Sometimes, all you can do is lie in bed, and hope to fall asleep before you fall apart” Bilde og tekst jeg posta i 2015. 

Jeg tenker alltid at det kunne vert verre da, og det hjelper jo veldig på å få meg opp om dagen. Man kan slite med alvorlige ting, så jeg er heldig der. Men det er lov å vere lei, når det går så utover hele livet.

Nå tenker jeg å stoppe her, om dere har spørsmål, så gjerne still det og jeg svarer. Mest sannsynlig i video. 
Jeg tenker å komme med en video oppdatering når jeg har fått litt svar på ting, om det er av interesse! 
Kanskje du kjenner deg igjen i litt her, eller i mye? 

 

– Helene

1 kommentar
    1. Uffda, Helene, høyrest ikkje lett ut :/ men du er en fighter da! Håper ting blir bedre for deg 🙁

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg